London-systemet: én oppstilling, tre planer

Hva London-systemet er

London-systemet er en måte å spille 1.d4 på: Hvit svarer på 1…d5 og 1…Sf6 med 2.Lf4, spiller deretter e3, Sf3, c3, Ld3 og Sbd2, og rokerer. Rekkefølgen endrer seg etter Svarts trekk; oppstillingen endrer seg nesten ikke. I stedet for lange varianter lærer du én oppstilling og tre planer, og de samme ideene går igjen i hvert parti.

Systemet har fått navnet sitt fra turneringen i London i 1922, og det er svært populært i klubbsjakk. I Lichess-partier mellom spillere med rating fra 1000 til 1800, i lynsjakk, hurtigsjakk og langsjakk, fra oktober 2025 til oktober 2026, svarte Hvit på 1.d4 d5 med 2.Lf4 i 23,1 % av partiene. Bare Dronninggambit var vanligere, med 31,9 %. London-systemet passer godt for klubbspillere: Oppstillingen er rask å lære og sunn mot nesten ethvert forsvar.

Trekkrekkefølgen: Lf4 før e3

Regelen i London-systemet: Svartfeltsløperen forlater c1 før e-bonden flytter. Etter e3 ville bonden sperre veien for den, og løperen ville bli stående innestengt bak sine egne bønder. På f4 står den utenfor bondekjeden, kontrollerer e5 og holder øye med hele diagonalen b8–h2.

Rekkefølgen på de andre trekkene betyr mindre. Mange spillere begynner med 2.Sf3: 1.d4 d5 2.Sf3 Sf6 3.Lf4 gir samme stilling som 2.Lf4 Sf6 3.Sf3. Tenk på oppstillingen først og rekkefølgen etterpå.

Hvor hver brikke skal stå

Bøndene på c3 og e3 støtter d4 og danner en pyramide, c3–d4–e3. Slår Svart på d4 etter …c5, slår Hvit tilbake med en bonde og beholder en bonde på d4. Brikkene tar så plass rundt den:

• Kongespringeren går til f3, der den dekker d4 og kan hoppe til e5.
• Hvitfeltsløperen går til d3, der den sikter mot h7, foran Svarts rokerte konge.
• Dronningspringeren går til d2, ikke c3, der den ville sperret c-bonden. På d2 støtter den e4 og kan erstatte den andre springeren på f3.
• Kongen rokerer kort, og h3 gir løperen på f4 et retrettfelt på h2 når den trenger det.

De tre planene i London-systemet

Når brikkene er utviklet, velger Hvit en plan ut fra hva Svart har gjort:

• Angrepet på kongen. Springeren hopper til e5: I varianten over er 8.Se5 med en gang like godt som 8.h3. Når løperen har trukket seg tilbake til g3, kan f-bonden støtte springeren fra f4, og dronningen og tårnene vender seg mot kongefløyen. Når ingen svart springer på f6 dekker h7, se etter det greske offeret, Lxh7+ fulgt av Sg5+: Det virker når Svart ikke bare kan slå springeren på g5, og når dronningen din straks kan komme til.
• Bruddet e3–e4. Det forberedes av springeren på d2 og løperen på d3 og åpner sentrum for Hvits offiserer.
• Dronningfløyen. Når Svarts hvitfeltsløper har forlatt c8, er bonden på b7 svak, og Db3 angriper den.

Med planene følger taktikken. Leksjon 3 i London-boken vår nevner de fem motivene som avgjør partier med London-systemet: bondegaffelen på e5, angrepet på h7, det avdekkende angrepet med springeren på e5, bindingen med løperen på b5 og den fangede dronningen på b2. Hvert motiv har sitt eget signal, for eksempel en svart løper på d6 og en springer på f6 når Svart slår på e5.

Hva Svart spiller mot London-systemet i klubbsjakk

Svarts vanligste svar er 1…d5. I de samme Lichess-partiene mellom spillere med rating fra 1000 til 1800 svarte Svart på 1.d4 med 1…d5 i 49,7 % av partiene, med 1…Sf6 i 13,9 %, med 1…e6 i 9,7 % og med 1…e5 i 7,7 %.

For Svarts andre trekk tegner London-systemet i tolv leksjoner et kart over svarene ut fra klubbpartiene bak boken. Etter 1…d5 2.Lf4 er de vanligste 2…Sc6, 2…Sf6 og 2…e6, deretter det tidlige løpertrekket 2…Lf5. Etter 1…Sf6 2.Lf4 er det 2…e6, 2…g6, 2…d5 og 2…d6. Oppstillingen er den samme mot alle; bare detaljene endrer seg, og leksjon 4 til 10 i boken går gjennom dem.

To svar i første trekk krever noe annet. Mot 1…c5 spiller du 2.d5: Etter 2.Lf4? cxd4 står Svart allerede litt bedre. Mot 1…e5 slår du bonden med 2.dxe5, for 2.Lf4?? taper løperen etter 2…exf4. Siden 1…e5 er Svarts fjerde vanligste svar på 1.d4 på dette nivået, er det svaret verdt å huske.

Etter 3.e3 ser dronningen din hele diagonalen d1–h5, helt til Sf3 stenger den. En svart brikke som står udekket på g4 eller h5, går tapt: 3…Sh5?? 4.Dxh5.

Det er den første fellen i artikkelen vår om tre feller i London-systemet. De to andre vinner også materiell før tiende trekk, og hver av dem kommer med signalet som varsler den.

Slik begynner du å spille London-systemet

Lær oppstillingen og grunnen til hvert trekk før du lærer noen varianter. Deretter:

1. Sett opp stillingen etter 8.h3 på et brett, og si for hver brikke hvorfor den står der.
2. Spill London-systemet i de ti neste partiene dine, uansett resultat.
3. Etter hvert parti: Finn trekket der du gikk bort fra oppstillingen, og spør deg selv om Svart tvang deg til det.
4. Lær fellene fra begge sider: de som vinner materiell for Hvit, og de som fanger London-spilleren.
5. Tren på taktikken som avgjør partier med London-systemet (gaffelen, bindingen og det avdekkende angrepet) med oppgaver fra ekte partier, som dem i 300 sjakkoppgaver.

De tre første leksjonene i London-systemet i tolv leksjoner er gratis i Lichess-studien vår, sammen med tre feller og seks oppgaver: en grei måte å prøve metoden på. Boken tar deretter for seg Svarts svar ett for ett, med mønsterpartier, tretti oppgaver fra ekte partier og repertoaret ditt på én side. Hvis du fortsatt vurderer hvilken åpning du skal velge, kan du lese hvordan du velger åpning som klubbspiller.