Sjakkoppgaver med blyant: beregn først, sjekk etterpå

Dette endrer seg på papir

De fleste oppgaveapper sjekker hvert trekk i det øyeblikket du spiller det. Et feil trekk blir markert med en gang, og et nytt forsøk koster bare et klikk, så det er fristende å spille det som ser lovende ut og la appen sjekke for deg. På papir rettes ingenting før du blar til løsningene.

Den ene forskjellen endrer hele arbeidet. Du kan ikke prøve et trekk og se hva som skjer. Du må finne trekket ditt, så motstanderens beste svar, så ditt svar på det, og selv avgjøre når varianten er ferdig. Det er det samme arbeidet et parti krever av deg: Ingen forteller deg om et trekk virker før du spiller det.

• Ingen prøving og feiling. Det er ingen som markerer et feil første trekk for deg: Du må selv finne ut om det ikke holder, og i så fall hvorfor.
• Du beregner varianten til ende. Oppgaven er ferdig når du har sjekket alle svarene du kan komme på, ikke når en skjerm sier det.
• Du skriver ned varianten. Når du skriver, binder du deg til et trekk, og etterpå ser du nøyaktig hvor beregningen din gikk galt.
• Ingen varsler. En utskrevet side har ingen neste oppgave et fingertrykk unna, ingen meldinger og ingen rekke å holde i live.
• Lett å dele. Et ark kan ligge på bordet mellom deg og et barn eller en venn, og dere kan begge peke på feltene.

Et eksempel: sjakken som ikke er matt

Svart kan gi fire sjakker her, og bare én av dem er matt. På en skjerm er 1…Db5+ et naturlig første forsøk, en dronningsjakk rett ved siden av kongen. Appen ville markert det som feil med en gang, og du ville bare prøvd et annet trekk. På papir må du se grunnen selv: Ingenting dekker dronningen på b5, så 2.Kxb5 slår den.

Matten er 1…Da4#. Dronningen gir sjakk langs a-linjen, fra et felt kongen ikke kan nå. Hvits egne brikker, bonden på b6 og tårnet på b7, tar to av kongens felt, og dronningen kontrollerer de tre andre: a5, a7 og b5. Ingen hvit brikke kan slå dronningen eller settes imellom.

Før du skriver ned en sjakk, spør deg hvordan motstanderen kan svare på den: flytte kongen, sette en brikke imellom eller slå brikken som gir sjakk. En brikke som gir sjakk, men som kongen bare kan slå, er rett og slett en tapt brikke.

Slik løser du sjakkoppgaver på papir

1. Skriv ut litt om gangen. Ett kapittel eller noen få sider holder til én økt.
2. Skjul løsningene. La sidene med svarene ligge med forsiden ned til varianten din står på papiret.
3. Bruk gjerne et brett, men ikke flytt brikkene. Arbeidet skjer i hodet; brettet hjelper deg bare å lese diagrammet.
4. Skriv hele varianten. Trekket ditt, det beste svaret du finner og ditt svar på det, helt til kongen er satt matt eller materiellet er vunnet.
5. Gi hver oppgave et ærlig forsøk. Står du fast, så skriv likevel ned ditt beste bud: En feil variant på papiret kan rettes, en tom linje kan ikke.
6. Sjekk, og finn så det du overså. Når du tar feil, let etter svaret du ikke tenkte på, skriv det ved siden av varianten din, og løs oppgaven på nytt en uke senere.

Skriv trekkene i notasjon, som på et noteringsskjema. Når motstanderen har to fornuftige svar, skriv begge, det ene under det andre. Og når du stopper, skriv hvorfor: matt, vunnet brikke eller en stilling du vurderer som bedre. Det siste ordet tvinger deg til å sjekke at varianten virkelig er ferdig.

Det papiret ikke gjør

Papiret har sine begrensninger, og det er bare rimelig å nevne dem. Ingenting sier fra med en gang at du tok feil, så en feil blir sittende i hodet til du sjekker. Det går saktere: Å skrive ned hver variant tar tid, så du løser færre oppgaver i timen. Og en utskrevet side tilpasser seg ikke etter deg, mens en oppgaveapp kan velge hver nye oppgave nær ratingen din.

Et ark kan heller ikke gjendrive din egen feilaktige idé. En god løsning forklarer den mest fristende feilen, men gikk du en annen vei, trenger du et brett, eller et analysebrett på skjermen, for å se hvorfor varianten din ikke holder. Du trenger også en skriver, eller en kopibutikk eller et bibliotek som kan skrive ut sidene for deg. Og ingenting hindrer deg i å kikke på svarene: På papir er det opp til deg å være ærlig.

Ingenting av dette er en grunn til å legge bort skjermen. De to fungerer godt sammen: raske oppgaver i en app for mengdetrening, og utskrevne oppgaver, løst i ro og mak, for å trene beregning. For dette rolige arbeidet gir artikkelen vår om hvordan du beregner i sjakk deg en metode, trinn for trinn.

Kom i gang med utskrevne oppgaver

Begynn i det små, på ditt nivå: De fleste oppgavene bør kreve ordentlig tenking, og bare noen få bør bli stående uten svar. Skriv ut ett kapittel, løs to oppgaver om dagen med hele varianten skrevet ned, og gå gjennom dem du bommet på når uken er omme. Artikkelen vår om hvor mange oppgaver du bør løse om dagen forklarer hvordan du bygger opp den rutinen, og artikkelen om å begynne med sjakkoppgaver sammen med et barn viser hvordan du deler arket med en ung spiller.

Vil du ha oppgaver som er klare til utskrift, sender The Knight’s Notebook deg seksti nye hver måned på ditt nivå, med linjer ved siden av hvert diagram der du skriver svaret, og alle løsningene forklart bakerst. 300 sjakkoppgaver samler tre hundre oppgaver i ti temaer, fra omtrent 600 til 1800 Elo, og hvert tema åpner med en kort leksjon. For å prøve papirmetoden først kan du ta de tjue gratis oppgavene i Lichess-studien vår og skrive ned varianten din før du spiller et eneste trekk.