Barnets første sjakkoppgaver: slik kommer dere i gang hjemme
Når barnet vet hvordan brikkene går, er sjakkoppgaver en enkel måte å øve på mellom partiene. Her ser du hvordan du merker at barnet er klart, hvilke oppgaver dere bør begynne med, hvordan du holder øktene korte, og en første oppgave dere kan løse sammen.
Når er et barn klart for sjakkoppgaver?
Det rette tidspunktet avhenger mer av hvordan barnet spiller enn av alderen. Et barn er klart når det vet hvordan alle brikkene går, hva sjakk og sjakkmatt er, og kan spille et parti til ende. En rask måte å sjekke det på: Be barnet peke på alle feltene en springer kan nå fra midten av brettet, og si deg, i en stilling du setter opp, om en konge står i sjakk. Kommer begge svarene lett, er barnet klart for oppgaver; hvis ikke, er tiden bedre brukt på å spille partier og øve på hvordan brikkene går.
Et godt tegn er et barn som spiller hele partier, men fortsatt lar brikker henge, eller overser en matt som lå på brettet. Det er nettopp det de første oppgavene trener på. Spiller barnet allerede på nett, gir ratingen der en grov pekepinn om hvor dere bør begynne, og artikkelen vår om rating i sjakk forklarer hva tallene betyr. Uten rating begynner dere med de letteste oppgavene og går videre når de ikke lenger er en utfordring.
Hva dere begynner med: matt i ett trekk og ubeskyttede brikker
De første oppgavene bør ha et kort svar som barnet kan sjekke på brettet. To temaer egner seg godt til det, og de er de to første av de ti temaene i 300 sjakkoppgaver:
- Matt i ett trekk. Finn sjakken kongen ikke kan unnslippe, i ett eneste trekk. Barnet må se på alle sjakkene, og på alle feltene rundt motstanderens konge.
- Ubeskyttede brikker. En brikke som ingenting dekker, eller som ikke er godt nok dekket, kan rett og slett slås. Barnet må spørre seg etter hvert trekk hva som er angrepet, og hva som er dekket.
Begge temaene svarer til det som skjer i partier mellom nybegynnere, der brikker ofte blir hengende og matter blir oversett på begge sider. Her er den første oppgaven i temaet «Ubeskyttede brikker», den letteste av de tretti.
Den første tanken kan være å flytte kongen ut av sjakken. Men ingenting dekker det hvite tårnet, så kongen kan rett og slett slå det: 1…Kxg7. Løperen på b4 går også tapt: Den er bundet, for hvis den flyttet seg, ville det svarte tårnet angripe den hvite kongen, og det forbyr reglene. Etter 2.Kd4 slår 2…Txb4+ den med sjakk.
En oppgave å prøve sammen
Ikke gi svaret med en gang. Styr letingen i tre trinn, og la barnet lete selv:
- Finn alle sjakkene Svart kan gi. Her er det bare to, begge med dronningen.
- For hver sjakk, se hvordan Hvit kan svare: flytte kongen til et ledig felt, slå brikken som gir sjakk, eller sette en brikke imellom.
- Skriv ned trekket dere velger, før noen rører brikkene.
Den første sjakken, 1…Df2+, strander med en gang: Ingenting dekker dronningen på f2, og tre hvite brikker kan slå den, for eksempel 2.Dxf2. Den andre sjakken er matt: 1…Df1#. Løperen på d3 dekker dronningen, så kongen kan ikke slå den; kongens egne bønder på g2 og h2 sperrer veien, og dronningen kontrollerer f2 og h1. Når matt i ett trekk går lett, tar to av artiklene våre neste steg: skolematten, en matt i fire trekk og hvordan dere stopper den, og grunnleggende matter med dronning eller tårn.
Ros letingen, ikke bare svaret. Et barn som har sjekket hvert felt rundt kongen, har gjort det riktige arbeidet, også en dag svaret blir feil.
Hold øktene korte og jevnlige
Noen få oppgaver løst med omhu er bedre enn en lang økt som ender i kjedsomhet. Stopp mens barnet fortsatt vil ha én til: Da blir neste økt lettere å komme i gang med. Enkle vaner hjelper:
- Ett tema om gangen. Flere oppgaver på rad med samme idé holder motivet friskt helt til den siste.
- Et fast tidspunkt. De samme dagene, til samme tid, ved bordet: Oppgavene blir en del av rutinen.
- Et brett i nærheten. Barnet kan sette opp stillingen for å se den bedre, men skriver trekket før det spiller det.
- En liste over feil. Gå tilbake til oppgavene barnet bommet på, noen dager senere, og se om svaret kommer.
En enkel økt ser slik ut: én oppgave dere løser sammen for å varme opp, noen barnet løser alene, og så sjekker dere svarene sammen bakerst i heftet. Når barnet står fast, gi et hint i form av et spørsmål, for eksempel hvilke brikker som kan gi sjakk, i stedet for trekket.
Ros den riktige tankegangen
Når svaret er riktig, spør barnet hvorfor det virker. Et barn som kan forklare at kongen ikke kan slå dronningen fordi løperen dekker den, har forstått oppgaven, ikke bare funnet trekket.
Er svaret feil, så ikke gi det riktige med en gang. Spill motstanderens svar på brettet, la barnet se hvorfor trekket ikke holder, og la det lete på nytt. Å finne trekket på andre forsøk teller også.
Vær raus med ros for gode vaner: å se på alle sjakkene, telle angripere og forsvarere, skrive trekket før dere ser på svaret. Det er de vanene et ekte parti krever, og de betyr mer enn en heldig gjetning.
Papir, blyant og nivået Nybegynner
Når oppgavene er skrevet ut, trenger de verken konto eller skjerm: ingen varsler, ingen video et fingertrykk unna, bare en blyant og en stilling. Til notasjonen sitter, kan barnet tegne en pil på diagrammet, eller si trekket høyt mens du skriver det ned. Artikkelen vår om sjakkoppgaver på papir forklarer metoden trinn for trinn.
Heftene våre med sjakkoppgaver for barn finnes på tre nivåer. Nybegynner, for 600 til 1000 Elo, er nivået for et barn som spiller hele partier, men fortsatt lar brikker henge; Viderekommen (1000 til 1400) og Avansert (1400 til 1800) kommer etter, og du kan bytte nivå når som helst. Hvert hefte gir seksti oppgaver i en PDF du skriver ut hjemme, med linjer ved siden av hvert diagram der trekket skrives, og alle svarene forklart bakerst, så du kan sjekke en løsning selv om du ikke spiller sjakk.
Den andre siden i hvert hefte forklarer notasjonen. Og før du kjøper noe, kan du prøve begge oppgavene ovenfor: De er blant de tjue gratis oppgavene i Lichess-studien vår.